Landbruket gjennom tiår - sett fra fylkeshuset. Medlemmene i Rotary
fikk bli med på en interessant reise da Ottar fortalte om utviklingen i
landbruket gjennom 10 årene fra 1970 og frem til i dag.
Longva startet foredraget ved å knytte eget utdanningsvalg opp mot
samfunnsendringene tidlig på syttitallet, der EEC kampen kanskje var den aller
viktigste.
Ottar Longva ønsket i sitt foredrag å fokusere på selve utviklingen av
landbruket. Han har utdannelse fra landbrukshøgskolen og har blant annet jobbet
som assisterende landbruksdirektør.
Syttitalet betydde et
taktskifte i landbruket. Yrket vart
spesialisert, fiskerbonden var stort sett borte. I etterdønningene etter EEC
avstemminga rådde det optimisme, og landbruket fikk støtte i befolkninga. Hitraaksjonen satte søkelys på
inntektsforholda i landbruket, og vi fikk jamstellingsvedtaket i 1974. Kort
fortalt gjekk dette ut på at arbeid i landbruksnæringa skulle betales like godt
som arbeid i industrien.
De årlige
jordbruksforhandlingene vart utvikla, og samspillet mellom stat og
landbruksnæring vart et vilkår for den videre utviklinga.
Staten la til rette for
at bønder fikk tilskudd til å bryte nytt land, - og det ble bygget veldig mange
nye driftsbygninger, - det vart nydyrka store areal, og bonden tok i bruk ny
teknologi både for nydyrking, grashausting, mjølking og foring, og
gjødselhandtering. Manuelt arbeid vart
erstatta av ny, kapitalkrevende teknologi.
Dette skjedde i heile verdikjeden, fra jord til forbruker.
Bøndene responderte raskt på positive politiske signal på syttitallet, nytt land vart rydda, og selv om tallet på bønder gjekk ned, gjekk produksjonen opp. Det gjekk som det måtte gå, - vi fikk kvotestyring av mjølkeproduksjonen.
Samdriftene gjorde sitt inntog. To eller flere bønder etablerte samdrift, slo sammen kvotene til en felleskvote i nytt firma. Dette varte et par tiår, - nå er de aller fleste samdriftene løyst opp. Men spora er varige.
Strukturendringene stod sentralt, andre faktorer som bidro til økt produksjon var større import av proteinrikt for, genetisk forbedring, og rask teknologisk utvikling. Jordbruket i liten grad har hatt overproduksjon, - men betydelig overkapasitet
90 tallet
På nittitallet vart forvaltninga som jobbar opp mot landbruket endra dramatisk. Fylkeslandbrukskontoret vart enn del av fylkesmannsembetet, og «våre» tilsette rundt om i kommunane vart integrert i kommunal forvaltning. Landbruk vart omdefinert fra etat til et sett oppgåver.
På nittitalet kom
begrepet multifunksjonelt landbruk inn fr fullt . Bjarne Håkon Hansen – også
kalla Pølse Hansen starta satsing for å småskala foredling rundt om i landet.
2000 tallet
I åra etter årtusenskiftet har utviklinga gått enda raskere , - delvis teknologistyrt, men også styrt av
samfunnsutviklinga elles. Produktivitetsveksten
har gått opp og opp – og i denne
perioden er det berre varehandelen som har hatt ei produktivitetsutvikling som
matcher det vi har sett i landbruksnæringa.
Det siste tiåret har kvotetaket i praksis blitt borte, og kvotene har
blitt handelsvare Landbruksnæringa har lenge vært både kapital – og
kompetanseintensiv, men dette er ytterligere forsterka.
En dyreplass koster rundt 300 000 kroner. Å kjøpe melkekvote på åpent
marked koster rundt 15 kroner literen. Regelendringene har gjort at det ikke
lenger er fordeler å være i.
Ottar viste frem tabeller over utviklingen som har pågått de siste tiår
og det er ingen tvil om at bøndene har fått helt andre vilkår og at de har
blitt nødt til å endre driften sin betydelig.
Vi fikk også se en oversikt over utviklingen av jordbruksavtalens andel
av statsbudsjettet. Andelen er betydelig lavere i dag en på 80 tallet.
Vi fikk også innblikk i utviklingen av søkemotorer, datamaskiner og
arbeidsmetoder han har benyttet i sin yrkeskarriere fra den første datamaskinen
og frem til dagens laptop. Arbeidsprosessene var noe mer krevende på 90 tallet
enn dagens verktøy. Ottar fortalte om en rivende utvikling innen
datamaskiner og programvare som man knapt klarte å følge med på. I det man var
ferdig med en opplæring kom det nye maskiner og nye programvarer.
Litt om
matproduksjon og beredskap
Foredraget ble avsluttet med refleksjoner rundt landbruk og
matvareberedskap. Spesielt fokus på global arbeidsdeling, og på lett
tilgjengelig fosfor som nødvendig komponent for industrielt jordbruk. Konklusjonen er at dagens modell neppe er
bærekraftig på lang sikt, og at kontroll med fosforkildene kan tenkes bli brukt
som politisk pressmiddel. På litt sikt...
Takk for et interessant og innholdsrikt foredrag!
7. mai 2020
Den årlige dugnad på Romsdalsmuseet ble gjennomført torsdag 7. mai. Truende værmelding til tross stilte 10 medlemmer med rake, godt mot og termos m.m.
20. februar 2020
Det grønne skiftet var igjen i fokus på Molde Rotaryklubb sitt møte torsdag 20. februar. Denne gangen var det Bjørn Haukebø, daglig leder i Ecoxy, som holdt et engasjerende og interessant foredrag om sin bedrift.
13. februar 2020
Kulturpolitikk var tema for foredraget i Molde Rotaryklubb den 13. februar og gjest var kulturdirektør Heidi-Iren Wedlog Olsen i Møre og Romsdal fylkeskommune. Undertittel på hennes foredrag var «Kulturfeltet mellom politikk og økonomi».
6. februar 2020
Klimastrategi og satsing på å redusere både eget og samarbeidsbedrifters klimaavtrykk var tema da Axess besøkte Molde Rotaryklubb sist torsdag. Therese Monsås og Synne Litlere formidlet suksesshistorien om det internasjonale konsernet som ble oppstartet
30. januar 2020
Fra å klippe løse tråder på ferdig sydde klær for venninnen sin far i Måndalen under storhetstiden for konfeksjon og til senior finansrådgiver i Sparebank SMN 1. Hun har vært med på en rivende utvikling i bankvesenet ,
26. januar 2020
Det er store utfordringer for landbruket i et klimaperspektiv! Dette kom frem da Landbruk og klima var tema på Rotarymøtet 23. januar.
12. desember 2019
Konrad Moe ble hedret av Molde Rotaryklubb med utmerkelsen Paul Harris Fellow sist uke. Dette er Rotary Internationals høyeste utmerkelse og gis til Konrad Moe for hans sterke involvering i lokalhistoriske bøker og som forbilde i yrkeslivet som lærer.
1. desember 2019
Bjørn Brunvoll og Hans Edvard Dahl Gjerde er tatt opp som medlemmer i Molde Rotaryklubb ved en enkel seremoni på klubbmøte 14. november 2019.
7. november 2019
Torsdag 7. november var ca, 30 medlemmer fra Molde Rotary på bedriftsbesøk hos Glamox. En stor og viktig bedrift i Molde, de 5. største i verden av sitt slag.
24. oktober 2019
Rekreasjon og friluftsliv er stikkord for arbeidet i Moldemarkas Venner. Med 470 medlemmer er foreningen en aktiv organisasjon som utvikler Moldemarka med vekt på å bevare variasjoner i natur og dyreliv.