Yrkesforedrag ved Ottar Longva

Landbruket gjennom tiår - sett fra fylkeshuset. Medlemmene i Rotary fikk bli med på en interessant reise da Ottar fortalte om utviklingen i landbruket gjennom 10 årene fra 1970 og frem til i dag.

Longva startet foredraget ved å knytte eget utdanningsvalg opp mot samfunnsendringene tidlig på syttitallet, der EEC kampen kanskje var den aller viktigste.

Ottar Longva ønsket i sitt foredrag å fokusere på selve utviklingen av landbruket. Han har utdannelse fra landbrukshøgskolen og har blant annet jobbet som assisterende landbruksdirektør.

Landbruket gjennom 10 årene 1970 - 2000

70 tallet

• preget av optimisme
• lite penger og hardt arbeid

80 tallet

Bøndene responderte raskt på positive politiske signal på syttitallet, nytt land vart rydda, og selv om tallet på bønder gjekk ned, gjekk produksjonen opp.  Det gjekk som det måtte gå, - vi fikk kvotestyring av mjølkeproduksjonen.

Samdriftene gjorde sitt inntog.  To eller flere bønder etablerte samdrift, slo sammen kvotene til en felleskvote i nytt firma.  Dette varte et par tiår, - nå er de aller fleste samdriftene løyst opp. Men spora er varige.

Strukturendringene stod sentralt, andre faktorer som bidro til økt produksjon var større import av proteinrikt for, genetisk forbedring, og rask teknologisk utvikling.  Jordbruket i liten grad har hatt overproduksjon, - men betydelig overkapasitet

Her en oversikt over leid jord på 80 tallet.

90 tallet

På nittitallet vart forvaltninga som jobbar opp mot landbruket endra dramatisk.  Fylkeslandbrukskontoret vart enn del av fylkesmannsembetet, og «våre» tilsette rundt om i kommunane vart integrert i kommunal forvaltning. Landbruk vart omdefinert fra etat til et sett oppgåver.

På nittitalet kom begrepet multifunksjonelt landbruk inn fr fullt . Bjarne Håkon Hansen – også kalla Pølse Hansen starta satsing for å småskala foredling rundt om i landet.

 

2000 tallet

I åra etter årtusenskiftet har utviklinga gått enda raskere ,  - delvis teknologistyrt, men også styrt av samfunnsutviklinga elles.  Produktivitetsveksten har gått opp og opp –   og i denne perioden er det berre varehandelen som har hatt ei produktivitetsutvikling som matcher det vi har sett i landbruksnæringa.
 
Det siste tiåret har kvotetaket i praksis blitt borte, og kvotene har blitt handelsvare Landbruksnæringa har lenge vært både kapital – og kompetanseintensiv, men dette er ytterligere forsterka.
En dyreplass koster rundt 300 000 kroner. Å kjøpe melkekvote på åpent marked koster rundt 15 kroner literen. Regelendringene har gjort at det ikke lenger er fordeler å være i.
Ottar viste frem tabeller over utviklingen som har pågått de siste tiår og det er ingen tvil om at bøndene har fått helt andre vilkår og at de har blitt nødt til å endre driften sin betydelig.
 
Vi fikk også se en oversikt over utviklingen av jordbruksavtalens andel av statsbudsjettet. Andelen er betydelig lavere i dag en på 80 tallet.

 

EDB til 1000 årsskiftet

Vi fikk også innblikk i utviklingen av søkemotorer, datamaskiner og arbeidsmetoder han har benyttet i sin yrkeskarriere fra den første datamaskinen og frem til dagens laptop. Arbeidsprosessene var noe mer krevende på 90 tallet enn dagens verktøy.  Ottar fortalte om en rivende utvikling innen datamaskiner og programvare som man knapt klarte å følge med på. I det man var ferdig med en opplæring kom det nye maskiner og nye programvarer.

Litt om matproduksjon og beredskap

Foredraget ble avsluttet med refleksjoner rundt landbruk og matvareberedskap. Spesielt fokus på global arbeidsdeling, og på lett tilgjengelig fosfor som nødvendig komponent for industrielt jordbruk.  Konklusjonen er at dagens modell neppe er bærekraftig på lang sikt, og at kontroll med fosforkildene kan tenkes bli brukt som politisk pressmiddel. På litt sikt...

 

Takk for et interessant og innholdsrikt foredrag!

17. april 2024

Rørende møte med Ukrainsk kor

Bandura musikkgruppe fra Lviv holdt støttekonsert i Molde Domkirke onsdag 10. april.

21. mars 2024

Sykehuset Nordmøre og Romsdal 14.mars.

Kjetil Gaupset loset forsamlingen gjennom prosjektet Sykehuset Nordmøre og Romsdal. SNR vil erstatte de to sykehuseene i Kristiansund og Molde og skal gi pasienttilbud til rundt 120 000innbyggere.

5. mars 2024

Arkeologi i Romsdal

Tidligere fylkesarkeolog Bjørn Ringstad holdt et svært interessant og opplysende foredrag om arkeologi i Romsdal, og dermed historien til de første romsdalinger.

15. februar 2024

Besøk fra høgskolen i Molde

Høgskoledirektør Øyvind Sørensen holdt foredrag om HiMolde fra 1994 og fram til i dag

14. februar 2024

Nobel Seniorsenter, 08.02.24

Daglig leder Randi Thommasen holdt et inspirerende innlegg den 8.februar om hvor viktig trivsel og livskvalitetstilbud til seniorer er.

1. februar 2024

Sykehushistorie gjennom 300 år

Tre hundre år med sykehusbygg, sykdommer og spesialisthelsetjeneste i Molde
v/ overlege Guttorm Eldøen. Et fasinerende foredrag med mange kjente og ukjente historier.

27. januar 2024

Molde rotaryklubb gir økonomiskstøtte til lokal klubb.

Greg Knudson mottok 10 000 kroner, på vegne av Molde basketklubb. Klubben utmerker seg med sin satsing på barn og unge i Molde. «Alle skal være med uansett økonomi og bakgrunn», og de har åpen hall for alle hver fredag.

27. januar 2024

Molde, 25.01.24. Heilskapeleg vassforvaltning med Håkon Slutås, Møre og Romsdal fylkeskommune.

Det er stor uenighet om hva som er samfunnsøkonomisk det beste, når ulike forvaltningsområder skal samhandle om vannforvaltning. En utfordring ifølge Håkon Slutås.

18. januar 2024

Molde, 18.01.2023. YRKESFOREDRAG MARIT KVERNMO

Yrkesmessig har Marit i rundt 40 år hatt mange forskjellige stillinger innen økonomi og regnskap. Som privatperson har hun gjort så mye mer.

30. november 2023

SMART Molde ved Mette Holand

Mette Holand fortalte medlemmene i Rotary om innbyggerLabben Innom.
Innbyggerlaben Innom – en møteplass for samfunnsutvikling. Det er økonomisk bærekraftig økonomi å ta vare på hverandre, ifølge Mette Holand