Ingen andre land har så sterk tilknytning til bunader som Norge. Det var derfor en interessant gjennomgang og presentasjon vi ble med på da Signe Brunvoll og Anne-Mari Kleppe innledet om temaet på Molde Rotaryklubbs medlemsmøte.
Det var to engasjerte innledere, som begge har arbeidet med bunader i en årrekke. Anne-Mari Kleppe er leder for bunadsavdelinga ved Romsdalsmuseet. Hos Signe vokste interessen for bunader frem mens hun jobbet med leikarringen og tilpassing av bunader til leikarringens medlemmer.
Bunader har sitt utspring og bygger på bondekulturen. Ikke uventet er det tre sterke damer som har utmerket seg og vært pionerer i bunadsarbeidet i Norge. Hulda Garborg var den første og hun ivret for at folk skulle ta opp igjen bunadstradisjonen. Hun ville ha norske stoff og ullstoff i bunaden. Etter henne overtok Klara Semb arbeidet, og hun la mer vekt på å beholde eldre snitt og opprinnelige materialer.
Den tredje sterke bunadskvinnen var Mali Furunes. Hun ble tilsatt ved Romsdalsmuseet, startet barnering og utviklet etter hvert Romsdalsbunaden. Hun trengte bunader til leikarringen og laget bunader som ble utlånt til leikarringens medlemmer. Hun fikk laget Vågstrandbunaden og senere Bolsøybunaden. Hun laget stakk, lue og lomme til bunaden med broderi. Bolsøybunaden fant hun inspirasjon til på Romsdalsmuseet.
Gjennom draktarbeidet på Romsdalsmuseet er det registrert mange ulike skjorter og drakter. Det er definert ulike kategorier av bunader:
- Siste ledd i folkedraktutvikling
- Bakgrunn i folkedrakt som var gått ut av bruk men ikke glemt
- Systematisk rekonstruksjon av bevarte, gamle folkedraktplagg fra samme område og periode og har tilhørt samme drakttype
- Tilfeldig gammelt draktmateriale
- Fritt komponerte drakter
Kildematerialer er rekonstruert utfra skriftlige kilder, drakter, tegninger, illustrasjoner og foto. Av skjorter er det registrert over 100 ulike typer. Deler av bunaden, slik som silketørkle, er importert både tidligere og nå. Det er registrert kåper og flasketrøyer. Mannsdrakta er et komplett brudeantrekk fra 1800-tallet.
Bunadsverksted ved Romsdalsmuseet er en åpen produksjon, der alle kan komme og se på. Det produseres årlig rundt 50 damebunader og 5-6 herrebunader. Det legges stor vekt på historien til bunaden når den lages og selges, og dette har appell også til yngre folk. Det er utfordringer knyttet til materialtilgang, lærlinger, produsenter og mønsterbeskyttelse. Takk for en interessant presentasjon Signe og Anne-Mari!
Tekst og foto: Ole Syltebø
