Molde - Utviklingstrekk og attraktivitet

Hvor attraktiv er Molde egentlig?  Dette var spørsmålet som vaket under overflaten av Trygve Grydeland sitt innlegg om kommunens utviklingstrekk.  Trygve Grydeland presenterte sentrale utviklingstrekk i kommunen på Rotarys medlemsmøte 12. november.  Grydeland hadde to roller, eller hatter om du vil. Han er både rådgiver i MR fylkeskommune og leder for hovedutvalg Teknisk, plan, næring og miljø som politiker i Molde kommune.

Det var fylkesstatistikken som var arbeidsredskapet for Grydeland.  Her viste han at Møre og Romsdal har en svakere befolkningsutvikling enn landet for øvrig i siste 10-årsperiode.

Resultatet er færre barn og eldre foreldre, og dette gir utfordringer. Lave fødselstall har sammenheng med utdanningssituasjonen. Flyttemønsteret er at de som flytter fra Møre og Romsdal oftest drar til  Trøndelag, Oslo eller utlandet.  Det er de unge og folk med innvandrerbakgrunn som flytter.

Arbeidsplassdekning i Molde er 117 prosent, og dette er veldig sterkt. Det betyr at mange arbeidstakere fra nabokommunen pendler inn til Molde for arbeid. For fylket ligger tallet på 96 prosent.  Forgubbing skjer når fylkene får flere eldre over 65 år enn yngre. Mange tunge trender i samfunnet er vanskelig å snu og de virker mot Møre og Romsdal.  Av 356 kommuner i landet vil 70-80 % ha befolkningsnedgang. Arbeidsstyrken vil krympe og det må påregnes lavere vekst fremover.

Press på de kommunale tjenestene betyr ofte mindre handlingsrom.  Det er store utfordringer for kommunen fremover og byen går gjennom voksesmerter enkelte steder.  Det er mye konflikt rundt mange planprosesser og disse tar lang tid.  Det viser at transformasjon er krevende.  Konflikter gir et dårlig image. Den sterkeste indikatoren på attraktivitet er til sist innenlands tilflytting.  Derfor blir det spennende å følge med hvordan kommunen kan tilrettelegge og hvordan befolkningsutviklingen blir.

Tekst og foto: Ole Syltebø