Molde Rotaryklubb
Molde Rotaryklubb
Landbruket gjennom tiår - sett fra fylkeshuset. Medlemmene i Rotary
fikk bli med på en interessant reise da Ottar fortalte om utviklingen i
landbruket gjennom 10 årene fra 1970 og frem til i dag.
Longva startet foredraget ved å knytte eget utdanningsvalg opp mot
samfunnsendringene tidlig på syttitallet, der EEC kampen kanskje var den aller
viktigste.
Ottar Longva ønsket i sitt foredrag å fokusere på selve utviklingen av
landbruket. Han har utdannelse fra landbrukshøgskolen og har blant annet jobbet
som assisterende landbruksdirektør.
Syttitalet betydde et
taktskifte i landbruket. Yrket vart
spesialisert, fiskerbonden var stort sett borte. I etterdønningene etter EEC
avstemminga rådde det optimisme, og landbruket fikk støtte i befolkninga. Hitraaksjonen satte søkelys på
inntektsforholda i landbruket, og vi fikk jamstellingsvedtaket i 1974. Kort
fortalt gjekk dette ut på at arbeid i landbruksnæringa skulle betales like godt
som arbeid i industrien.
De årlige
jordbruksforhandlingene vart utvikla, og samspillet mellom stat og
landbruksnæring vart et vilkår for den videre utviklinga.
Staten la til rette for
at bønder fikk tilskudd til å bryte nytt land, - og det ble bygget veldig mange
nye driftsbygninger, - det vart nydyrka store areal, og bonden tok i bruk ny
teknologi både for nydyrking, grashausting, mjølking og foring, og
gjødselhandtering. Manuelt arbeid vart
erstatta av ny, kapitalkrevende teknologi.
Dette skjedde i heile verdikjeden, fra jord til forbruker.
Bøndene responderte raskt på positive politiske signal på syttitallet, nytt land vart rydda, og selv om tallet på bønder gjekk ned, gjekk produksjonen opp. Det gjekk som det måtte gå, - vi fikk kvotestyring av mjølkeproduksjonen.
Samdriftene gjorde sitt inntog. To eller flere bønder etablerte samdrift, slo sammen kvotene til en felleskvote i nytt firma. Dette varte et par tiår, - nå er de aller fleste samdriftene løyst opp. Men spora er varige.
Strukturendringene stod sentralt, andre faktorer som bidro til økt produksjon var større import av proteinrikt for, genetisk forbedring, og rask teknologisk utvikling. Jordbruket i liten grad har hatt overproduksjon, - men betydelig overkapasitet
90 tallet
På nittitallet vart forvaltninga som jobbar opp mot landbruket endra dramatisk. Fylkeslandbrukskontoret vart enn del av fylkesmannsembetet, og «våre» tilsette rundt om i kommunane vart integrert i kommunal forvaltning. Landbruk vart omdefinert fra etat til et sett oppgåver.
På nittitalet kom
begrepet multifunksjonelt landbruk inn fr fullt . Bjarne Håkon Hansen – også
kalla Pølse Hansen starta satsing for å småskala foredling rundt om i landet.
2000 tallet
I åra etter årtusenskiftet har utviklinga gått enda raskere , - delvis teknologistyrt, men også styrt av
samfunnsutviklinga elles. Produktivitetsveksten
har gått opp og opp – og i denne
perioden er det berre varehandelen som har hatt ei produktivitetsutvikling som
matcher det vi har sett i landbruksnæringa.
Det siste tiåret har kvotetaket i praksis blitt borte, og kvotene har
blitt handelsvare Landbruksnæringa har lenge vært både kapital – og
kompetanseintensiv, men dette er ytterligere forsterka.
En dyreplass koster rundt 300 000 kroner. Å kjøpe melkekvote på åpent
marked koster rundt 15 kroner literen. Regelendringene har gjort at det ikke
lenger er fordeler å være i.
Ottar viste frem tabeller over utviklingen som har pågått de siste tiår
og det er ingen tvil om at bøndene har fått helt andre vilkår og at de har
blitt nødt til å endre driften sin betydelig.
Vi fikk også se en oversikt over utviklingen av jordbruksavtalens andel
av statsbudsjettet. Andelen er betydelig lavere i dag en på 80 tallet.
Vi fikk også innblikk i utviklingen av søkemotorer, datamaskiner og
arbeidsmetoder han har benyttet i sin yrkeskarriere fra den første datamaskinen
og frem til dagens laptop. Arbeidsprosessene var noe mer krevende på 90 tallet
enn dagens verktøy. Ottar fortalte om en rivende utvikling innen
datamaskiner og programvare som man knapt klarte å følge med på. I det man var
ferdig med en opplæring kom det nye maskiner og nye programvarer.
Litt om
matproduksjon og beredskap
Foredraget ble avsluttet med refleksjoner rundt landbruk og
matvareberedskap. Spesielt fokus på global arbeidsdeling, og på lett
tilgjengelig fosfor som nødvendig komponent for industrielt jordbruk. Konklusjonen er at dagens modell neppe er
bærekraftig på lang sikt, og at kontroll med fosforkildene kan tenkes bli brukt
som politisk pressmiddel. På litt sikt...
Takk for et interessant og innholdsrikt foredrag!
7. november 2022
Ingen andre land har så sterk tilknytning til bunader som Norge. Det var derfor en interessant gjennomgang og presentasjon vi ble med på da Signe Brunvoll og Anne-Mari Kleppe innledet om temaet på Molde Rotaryklubbs medlemsmøte.
30. september 2022
Vi ble presentert for arbeidet som Ungt Entreprenørskap, Molde videregående skole og ungdomsbedriften "180 grader" har arbeidet med. Vi ble også utfordret på hva vi kan bidra med i fremtiden.
28. september 2022
Prostatakreft var tema på medlemsmøte 22. september, med besøk av Prostatakreftforeningen i Nordmøre og Romsdal. Helge Hansen og Anton Iversen fortalte både om kreftformen og om egen sykdom.
15. september 2022
Årets guvernør er Gunhild Aalstad fra Østre Toten, og hun er medlem i Hunn/Gjøvik Rotaryklubb. Oppgaven hennes er å støtte klubbene og presentere Rotarys verdensomspennende prosjekter og å formidle Rotary sine verdier.
12. september 2022
Yrkesforedrag av Åge Brekk om hans arbeid. Yrkeskarrieren startet som konsulent i Rikstrygdeverket. Etter det ble det lektorstilling ved Oslo Handelsgymnas, før han vendte nesen hjemover og ble spesialkonsulent ved Molde kommune.
20. juni 2022
Målfrid Monge overtar som ny president i Molde Rotaryklubb. På en festlig anledning torsdag denne uken fikk hun overrakt presidentkjedet fra Tor Veraas som symbol på overtakelsen av vervet!
Møtested: Krona
Adresse: Romsdalsmuseet
Postnummer: 6413
Sted: Molde
Land: NO
Møtedag: Torsdag
Møtetid: 18:00
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Ingen møter 20. juni -20. aug.
