Yrkesforedrag ved Ottar Longva

Landbruket gjennom tiår - sett fra fylkeshuset. Medlemmene i Rotary fikk bli med på en interessant reise da Ottar fortalte om utviklingen i landbruket gjennom 10 årene fra 1970 og frem til i dag.


Longva startet foredraget ved å knytte eget utdanningsvalg opp mot samfunnsendringene tidlig på syttitallet, der EEC kampen kanskje var den aller viktigste.

Ottar Longva ønsket i sitt foredrag å fokusere på selve utviklingen av landbruket. Han har utdannelse fra landbrukshøgskolen og har blant annet jobbet som assisterende landbruksdirektør.



Landbruket gjennom 10 årene 1970 - 2000



70 tallet

  • preget av optimisme
  • lite penger og hardt arbeid

Syttitalet betydde et taktskifte i landbruket.  Yrket vart spesialisert, fiskerbonden var stort sett borte. I etterdønningene etter EEC avstemminga rådde det optimisme, og landbruket fikk støtte i befolkninga.  Hitraaksjonen satte søkelys på inntektsforholda i landbruket, og vi fikk jamstellingsvedtaket i 1974. Kort fortalt gjekk dette ut på at arbeid i landbruksnæringa skulle betales like godt som arbeid i industrien.  

De årlige jordbruksforhandlingene vart utvikla, og samspillet mellom stat og landbruksnæring vart et vilkår for den videre utviklinga. 

 

Staten la til rette for at bønder fikk tilskudd til å bryte nytt land, - og det ble bygget veldig mange nye driftsbygninger, - det vart nydyrka store areal, og bonden tok i bruk ny teknologi både for nydyrking, grashausting, mjølking og foring, og gjødselhandtering.  Manuelt arbeid vart erstatta av ny, kapitalkrevende teknologi.  Dette skjedde i heile verdikjeden, fra jord til forbruker.



80 tallet

Bøndene responderte raskt på positive politiske signal på syttitallet, nytt land vart rydda, og selv om tallet på bønder gjekk ned, gjekk produksjonen opp.  Det gjekk som det måtte gå, - vi fikk kvotestyring av mjølkeproduksjonen.


Samdriftene gjorde sitt inntog.  To eller flere bønder etablerte samdrift, slo sammen kvotene til en felleskvote i nytt firma.  Dette varte et par tiår, - nå er de aller fleste samdriftene løyst opp. Men spora er varige.


Strukturendringene stod sentralt, andre faktorer som bidro til økt produksjon var større import av proteinrikt for, genetisk forbedring, og rask teknologisk utvikling.  Jordbruket i liten grad har hatt overproduksjon, - men betydelig overkapasitet


Her en oversikt over leid jord på 80 tallet.

90 tallet

På nittitallet vart forvaltninga som jobbar opp mot landbruket endra dramatisk.  Fylkeslandbrukskontoret vart enn del av fylkesmannsembetet, og «våre» tilsette rundt om i kommunane vart integrert i kommunal forvaltning. Landbruk vart omdefinert fra etat til et sett oppgåver.

På nittitalet kom begrepet multifunksjonelt landbruk inn fr fullt . Bjarne Håkon Hansen – også kalla Pølse Hansen starta satsing for å småskala foredling rundt om i landet.

 

2000 tallet

I åra etter årtusenskiftet har utviklinga gått enda raskere ,  - delvis teknologistyrt, men også styrt av samfunnsutviklinga elles.  Produktivitetsveksten har gått opp og opp –   og i denne perioden er det berre varehandelen som har hatt ei produktivitetsutvikling som matcher det vi har sett i landbruksnæringa.
 
Det siste tiåret har kvotetaket i praksis blitt borte, og kvotene har blitt handelsvare Landbruksnæringa har lenge vært både kapital – og kompetanseintensiv, men dette er ytterligere forsterka.
En dyreplass koster rundt 300 000 kroner. Å kjøpe melkekvote på åpent marked koster rundt 15 kroner literen. Regelendringene har gjort at det ikke lenger er fordeler å være i.
Ottar viste frem tabeller over utviklingen som har pågått de siste tiår og det er ingen tvil om at bøndene har fått helt andre vilkår og at de har blitt nødt til å endre driften sin betydelig.
 
Vi fikk også se en oversikt over utviklingen av jordbruksavtalens andel av statsbudsjettet. Andelen er betydelig lavere i dag en på 80 tallet.

 


EDB til 1000 årsskiftet


Vi fikk også innblikk i utviklingen av søkemotorer, datamaskiner og arbeidsmetoder han har benyttet i sin yrkeskarriere fra den første datamaskinen og frem til dagens laptop. Arbeidsprosessene var noe mer krevende på 90 tallet enn dagens verktøy.  Ottar fortalte om en rivende utvikling innen datamaskiner og programvare som man knapt klarte å følge med på. I det man var ferdig med en opplæring kom det nye maskiner og nye programvarer.

Litt om matproduksjon og beredskap

Foredraget ble avsluttet med refleksjoner rundt landbruk og matvareberedskap. Spesielt fokus på global arbeidsdeling, og på lett tilgjengelig fosfor som nødvendig komponent for industrielt jordbruk.  Konklusjonen er at dagens modell neppe er bærekraftig på lang sikt, og at kontroll med fosforkildene kan tenkes bli brukt som politisk pressmiddel. På litt sikt...


 

Takk for et interessant og innholdsrikt foredrag!


 
Fra søppelfylling til kompetansebedrift

26. mars 2022

Fra søppelfylling til kompetansebedrift

En snartur gjennom historien til Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS (RIR) var tema da Molde Rotaryklubb hadde besøk av daglig leder Frode Erlandsen sist uke.

Kristoffer er nytt medlem!

16. mars 2022

Kristoffer er nytt medlem!

På Molde Rotaryklubbs medlemsmøte 3. mars ble Kristoffer Betten Jenssen opptatt som nytt medlem. Kristoffer (66 år) kommer fra Valsøyfjord i Heim kommune, men har bodd og arbeidet i Molde siden 1981.

Vær og værtegn

16. mars 2022

Vær og værtegn

Forfedrene våre varslet været av månen og primstaven. Ivar Hol mener de gamle værtegna fortsatt har gyldighet, og dette var utgangspunktet for værspåmannens forelesning om vær og værtegn i Molde Rotaryklubb torsdag 3. mars.

Møre og Romsdalfylkeskommune. Regional samfunnsutviklar og tydelig medspelar- Næringssjef i Fylkeskommunen Hilde Aspås.

10. mars 2022

Møre og Romsdalfylkeskommune. Regional samfunnsutviklar og tydelig medspelar- Næringssjef i Fylkeskommunen Hilde Aspås.

Næringssjef Hilde Aspås holdt en presentasjon om næringsavdelingen på fylkeskommunen som samfunnsutvikler og tydelig medspiller for Molde Rotarys medlemmer den 10.03.22.

Molde hvor er vi og hvor skal vi? Marianne Aasen, kommunedirektør i Molde.

1. mars 2022

Molde hvor er vi og hvor skal vi? Marianne Aasen, kommunedirektør i Molde.

Kommunedirektør i Molde, Marianne Aasen holdt en presentasjon om Molde kommunes prosjekter og utfordringer for Rotaryklubbens medlemmer 24.februar 2022.

Strategi for attraktive byer og tettsteder

24. februar 2022

Strategi for attraktive byer og tettsteder

Arbeidet med revidering av fylkesstrategien for attraktive byer og tettsteder ble presentert for Molde Rotaryklubbs medlemmer 17. februar. Det er en ambisiøs og sammensatt målsetting for arbeidet som Gry Halvorsen presenterte.

Omvisning på Idrettens hus

14. februar 2022

Omvisning på Idrettens hus

Geir Bækkelund fra Molde kommune viste rundt på Idrettens hus og introduserte driften av bygget.

Ungdomsutveksling og sommercamp

7. februar 2022

Ungdomsutveksling og sommercamp

Elina Tomren fra Vestnes Rotary hadde en gjennomgang og opplysning om Rotary sine program for ungdomsutveksling. Som koordinator for vårt område hadde hun god kjennskap til dette og mange gode grunner for at klubber skal delta.

Teateret vårt 50 år

28. januar 2022

Teateret vårt 50 år

Startpunktet til Teatret Vårt ligger 50 år tilbake, det var i 1972 at teatret ble etablert som det andre regionteatret i landet.

Et grønt gründerliv

15. desember 2021

Et grønt gründerliv

Spennende innovasjoner innenfor «grønne» bedrifter og etableringer på bygdene ble presentert da Olbjørn Kvernberg besøkte Molde Rotaryklubb 3. desember. Olbjørn selv har bakgrunn som gründer innenfor geodata, der bedriften Geodata AS er markedsledende på

 Sosiale medier                    

Møteinformasjon

Møtested: Krona
Adresse: Romsdalsmuseet
Postnummer: 6413
Sted: Molde
Land: NO
Møtedag: Torsdag
Møtetid: 18:00
Møtespråk: no
Møtedetaljer: Ingen møter 20. juni -20. aug.

Place content here

Møtearkiv fra
før August 2022



rotary lenker

Nyheter fra
rotary INTERNATIONAL:

Loading RSS...

Nytt fra Rotary i Norge

Loading RSS...

District - Rotary RSS

Loading RSS...