Mads Langnes er førstekonservator ved Romsdalsmuseet og foredraget tok utgangspunkt i hans ferske bok «Protestantisk etikk og kapitalistisk ånd?». Boken er et forskningsprosjekt basert på sosiologen Max Webers teorier fra 1904-1905. Spørsmålet er om disse teoriene kan la seg overføre til det arbeids- og næringsliv som oppsto i Møre og Romsdal, når legpredikanten Hans Nielsen Hauge reiste rundt i fylket i begynnelsen av 1800 tallet og «Haugerørsla» fikk fotfeste.  Max Weber mente at det fantes en sterk sammenheng mellom utvikling og næringslivsvekst og den kalvinistiske/protestantiske arbeidsetikken.  Hardt arbeid, sparing og nøysomhet vitner samtidig om en gudfryktig, dydig livsførsel, altså en symbiose mellom Gud og mammon.

Hauge var talsmann for disse tankene og mente det var legitimt å søke profitt, så lenge målet var å løfte folk ut av fattigdom, fjerne privilegier og åpne for den frie konkurransen. Men samtidig måtte man ha en høy arbeidsmoral og reinvestere sitt overskudd i stedet for å ødsle det bort. Dette er en utadvendt og verdiskapende kristendom, hvor det er et kall å ta samfunnsansvar.  

Haugianismen spredte seg mye på Sunnmøre og i Romsdal. I Romsdal var den spesielt utbredt i Rauma.  Gode eksempler på Haugianske familier med sterkt næringslivsengasjement er Devold, Mjelva (Union Hotell i Geiranger), Hjellegjerde og Ekornes. 

Tekst og foto: Ida Ellegaard

Publisert av Ole Syltebø 18. oktober 2026