Bjørn Rasmussen forteller at han er oppvokst i Molde. Han har 40 års prestetjeneste bak seg. Han er utdannet ved Misjonshøyskolen i Stavanger. Teologisk embetseksamen avla han ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo, likeens praktisk teologisk eksamen. Han har ett-årig spesialutdannelse i sjelesorg fra Modum-Bad klinikken/Institutt for sjelesorg i Vikersund. Han er spesialist i praktisk prestetjeneste og godkjent arbeidsvegleder for individuell veiledning og gruppeveiledning. Som prest i Den norske kirke har han tjenestegjort som feltprest ved HSBSØ Jørstadmoen, kallskapellan i Sunndal prestegjeld, seinere utnevnt i statsråd til sokneprest i Grytten og prost i Indre Romsdal. Deretter stiftskapellan hos Møre biskop med ansvar for biskopens visitasprogram og seinere seniorrådgiver ved personalavdelingen.

Rasmussen tegnet et bilde av prestetjenesten ved å trekke opp en del historiske linjer fra de første disiplene rundt Jesus. Kristentroen kom trolig til Møre gjennom tre prester som Håkon den gode sendte sørover fra Trøndelag. En av disse kom etter all sannsynlighet til Veøya her i Romsdal, hvor det også ble bygget en første kirke.

Videre fortalte han om Thomas von Westen på Veøya og andre presters rolle i tidligere tider. Som prester hadde de også mange andre samfunnsroller i regi av sine statlige embeter.

Et viktig trekk ved vår tids prestetjeneste, som ikke synes utad, ble så tatt fram: Hvordan prester kan oppleve å stå i et livsynsåpent, flerkulturelt samfunn. I et yrke hvor en er avhengig av sine indre følelser og i tillegg lever av å formidle Gud som "sannhet", kommer også presten i troskriser med seg selv i møte med annerledes tenkende og troende. Det krever et personlig arbeid med intellektuell redelighet, gjennomarbeiding av den åndelige dimensjonen og den menneskelig personlighet. 

Med dette som bakteppe ga Rasmussen et personlig erfart innblikk i hvordan hverdagene til en prest kan arte seg gjennom alle møtene med mennesker i de forskjellige livssituasjoner og kirkelige møter og handlinger knyttet til dette.

Tekst: Kåre Vågsether

Foto: Ole Syltebø